Barkuttak på furu
Barkuttak på furu kan du lett finne nær rasteplassen ved Sortbrysttjern. Følger man stien innover mot Ellenvann finner du ovale og firkantede uttak spesielt på venstre side. Sporene i furutrærne ved Sortbrysttjern er 3-400 år gamle.
Hovedsakelig ble barken brukt i matlaging, men skoltesamene laget også små bokser av barken som de oppbevarte senetrå i. Senene fra ryggen til reinen ble brukt til å sy skaller og klesplagg av reinskinn. En boks laget av innerbark har rett fuktighet og egner seg godt til å oppbevare sysakene.
Etter at innerbarken var høstet ble den hengt til tørk noen dager. Så ble den ristet over svak ild fra et vierbål for fjerne garvesyre. Til slutt ble barken knust på et reinskinn til omtrent størrelsen på havregryn. Tørket og knust bark ble lagret i strisekker eller rør av never for bruk gjennom året. Barkegryn kokes til grøt blandet med rugmel.
Om våren spiste skoltesamene grøten med gåsefett, om vinteren – reinsdyrfett, om sommeren – fisk, som abbor. Fettet siles av og ble brukt som «smørøye» i et felles grøtfat. Barken ble brukt både som smakstilsetter og fortykningsmiddel i matlagingen.
I dag vet vi at innerbarken inneholder flavonoider (antioksydanter) som styrker kroppens naturlige motstandskraft og har gunstig virkning på kolestrolnivået. Den er også rik på fiber, jern, kalium, magnesium og C-vitaminer. Innerbarken av furu var skoltesamenes helsekost.
