I en reiseskildring fra 1882 skriver konservator ved Tromsø Museum Hans Jacob Sparre Schneider at hans følge overnattet i koia ved Skogfoss. Den var satt opp for reisende, og stod like ved den larmende fossen. Han nevner ikke at koia den gang var helt ny. Men det må den da ha vært siden nyere undersøkelser av tømmeret viser at det er hugget to år tidligere.

Koia ble i årene som fulgte hyppig brukt av de som dro langs vassdraget. Det fantes da ikke annen bosetning ved Skogfoss, og heller ikke lengre sør i Pasvikdalen på norsk side, så de reisende hadde lite å velge mellom. En reise gjennom de øde områdene ble antakelig regnet som eksotisk, siden mange skrev sine navn og dato for sitt besøk på veggene i koia. Flere skrev også hvor de kom fra og i hvilket ærend de reiste.

Av inskripsjonene kan man lese at det spesielt rundt år 1900 var flere som reiste oppover Pasvikdalen bare for turens skyld. Forfatter og fotograf Ellisif Wessel skrev navnet sitt hele syv ganger på samme sted over vinduet i årene 1896 – 1903. Hun har og ligget på sengebrisken og skrevet et dikt på veggen, antakelig mens hun formulerte linjene. Grunnet tidens tann og flytting av bygget har dessverre ikke alle ordene latt seg tyde. Heller ikke er diktet funnet noe annet sted blant det Ellisif Wessel har gitt ut.

De unge voksne sønner og døtre av handelsmann Figenschou i Kirkenes besøkte koia både i 1898 og 1901, og de var hele seks søsken i lag på tur. Dette var på en tid da Skogfosskoia var mye i bruk. Men så kom ny bosetning til på Skogfoss, og etter 1907 har ingen skrevet sine navnetrekk på veggene før i nyere tid. Den beskjedne Skogfosskoias tid som hytte for reisende var over. Det var bedre og be om losji i den nye skogvoktergården på stedet, hvor Hilda og Gudmund Gjetmundsen bodde fra 1911.

Koia ble stående ved fossen. Den ble ikke ødelagt av vær og vind, selv om tidens tann tæret på stokkene. Også da Skogfoss kraftstasjon ble bygget ut og fossen stilnet i 1964 ble koia stående urørt. I dag kan vi takke skogforvalter Egil Skoglund for at Skogfosskoia fortsatt eksisterer. Han så i 1970 verdien av å ta vare på dette gamle bygget, og fikk det flyttet hit til Gjøkåsen hvor det kunne stå sammen med andre bygninger som var i skogvesenets eie.